Jeg kan

Nå var det en stund side jeg hadde lagt noe ut her, så endelig et lite dikt til dere :)

”Jeg kan fly”,
hun ler høyt mot den lyse blå himmelen.
Som en hvit due seiler hun på vinden.

Hun stirrer ned på de små husene under seg.
En bølge av glede slår i takt med de frådende bølgene under henne.
Hun river av seg restene av tauet som bandt henne fast.

”Jeg gjøre hva jeg vil”,
tenker hun salig og smiler mot de store hvite skyene,
som seiler forbi.

”Jeg kan endelig puste”,
sier hun og trekker inn luft i lungene,
og hun fylles av en boblende glede.

”Jeg kan dra hvor jeg vil, dere kan ikke lengre holde meg ned”.
Roper hun ned mot husene under,
som stadig blir mindre og mindre.

Hun ler høyt og snurrer lykkelig rundt i luften.
I dette øyeblikket innser hun at hun alltid har kunne fly.
Selv om hun ikke trodde det var mulig,
har hun alltid dypt inni seg vist at hun kunne det.

Så seiler friheten vider mot neste mål, og husene under henne er borte.

Livets vei

Til minne om min kjære farmor, du er dypt elsket og dypt savnet!

Livet kan beskrives som en lang grusvei vi alle må gå.
Den er ikke alltid rett, ofte er den svingete og kronglete,
og vi møter ofte nye kryss med ulike retninger.
Så hvilken retning vi bør ta er ikke alltid opplagt,
det er derfor vi går sammen med mennesker vi elsker.
For det er disse menneskene som får oss til å se opp på den vakre himmelen,
og til å titte inn i skogen på de vakre blomstene.
De får oss til å stoppe opp å le høyt av hverandre,
og til å smile selv når det regner.
Alle vi elsker er spesiell,
og hver av dem har sitt unike syn å dele med oss på veien vi går.
Derfor har vi ikke råd til å miste en eneste en,
for uten blir veien vår smalere, tyngre og mørkere.
I dag er veien min mørklagt, dekket av tåke,
for jeg har mistet en av dem som gikk sammen med meg.
En av dem jeg elsker.
Veien er mindre beriket, mindre spennende,
grusen er mer grå og kald.
Jeg har stoppet opp og undrer på hvordan veien fortsetter.
Heldigvis har jeg andre som går tett inntil meg,
som gråter sammen med meg.
Så jeg er ikke aleine på veien, bare fattiere.
Sammen halter vi videre, prøver å finne en ny rytme i gangen vår,
på en vei som er blitt smalere.
Den trøsten vi har er håpet om at der veien ender venter de vi elsker,
som vi en gang mistet.

Helgen min

God helg alle sammen og kos dere masse :)

Endelig kan jeg sette meg ned,
å vite at jeg skal absolutt ingen sted.
Jeg kan hive beina på bordet med skoene på,
pustet tungt ut det er ikke noe jeg må.
Hodet er tungt og kroppen utmattet.
Er det rart helgen er så dypt skattet.
Kanskje blir det den deilige lyden av tven,
eller dunkende toner fra cden.
Jeg er fri til å slappe av,
fri fra ukens evige krav.
Så helt til fram mandagen kommer igjen
skal jeg spise chips og kanskje drikke med en venn.
Så hva skal du gjøre i helgen din?
Tipper den blir litt slik som helgen min :)

Vi finnes

Nå var det lenge siden jeg har vært innom her, men tenkte at det var på tide og komme med et lite dikt. Dette diktet er dedikert til alle :)



Vi finnes,
gjennom å bli elsket.
Gjennom å bli sett.
Gjennom å bli hørt.
Gjennom å bli verdsatt.
Men det glemmes så fort hvorfor vi finnes.
Ofte er det penger, status og berømmelsen som elskes
og i møte med alle ting
blir vi oversett.
Blir vi forsømt
Blir vi ensom
Blir vi så uendelig små
Så glem aldri hvorfor vi finnes.

En gang til

Hei nå var det en stund siden jeg hadde lagt inn noe her ser jeg. Tror resten av påskekrimmen får vente.
Legger ut et dikt dedikert til oss alle, et dikt til ettertanke
<3



Kanskje alt du hadde var den ene dagen.
Ordene og handlingene skrives for alltid inn i det dypeste
i selve kjernen.
Du blir sittende å vente, vente på at du skal få en sjanse til.
Men dagene flyter forbi og ingenting forandres.
Så kommer løgnene
for ordene,
for handlingene.
Du prøver å flykte en siste gang
i håpet om at det finnes en sjanse til,
men inners i deg vet du sannheten
Minnet flyter sakte rundt i kroppen
og hvisker om det som har skjedd.
Den hvisker
om ensomheten,
om tomheten.
Drømmen om å flyte vektløs avsted slår deg hardt og brutalt mot jorden,
dagen sklir forbi.
Det finnes ikke alltid en gang til.
Sakte innser du det finnes kanskje bare en sjanse.


Skal legge ut noen dikt i løpet av de nærmeste dagen. MAsse <3 til dere alle

Klokkene ringer

Kirkeklokkene ringer og barneskrik høres.
Glade mennesker kommer samlet ut døren.
Han ser ned på klokken sin,
tiden er ennå ny, tenker han og smiler fornøyd.
Så ringer klokkene igjen og to mennesker kommer ut.
Øynene deres lyser mot hverandre,
og han kan nesten høre hjertene deres banke i takt.
Han ser enda en gang på klokken sin,
tiden går fort tenker han.
Klokkene ringer igjen, slagene fra dem er overdøvende.
Så senker stillheten seg,
og han ser triste øyne stirre opp mot himmelen.
Han ser ned på klokken sin,
den er stoppet, tenker han og sukker tungt.
Så går livet videre.

Jeg vil gi deg

Et dikt dedikert til de vi bærer i vårt hjerte

En blomst vil jeg gi deg
bare for deg
En hånd vil jeg gi deg
som du kan holde i
Et smil vil jeg gi deg
for å skape glede
En klem vil jeg gi deg
for å skape varme
Et godt ord vil jeg gi deg
for å dekke triste tanker
Mitt hjerte vil jeg gi deg
for du er aldri alene

Barnet

Dette diktet laget jeg til min lille prinsesse rett etter hun ble født :)

Når barnet smiler,
lever hun.
For barnet bærer hennes øyne,
og hennes hjerte.

Hva er lykke for deg?

Lyden av flyvende sommerfuglvinger, på en solrik sommersdag, mens jeg sitter barfot i gresset å lytter.
Lukten av salt og sand på den brune sommer huden.
Smaken av smeltende is mot tungen, som sakte drypper nedover haken.
Varmen som sprer seg ilende i huden, når hender møter rygg med solkrem.
Synet an nakne føtter som danser i takt med det duvende bølgende.
Et kort, men varig minne fra sansene, som boblende gleder seg over alt.
Det er min lykke.
Hva er lykke for deg?

En liten stemme

En liten stemme hvisker til meg
"lev livet, det er ditt"
Tusen stemmer roper høyt
"Gjør som oss, vi vet hva du skal"
Den lille stemmen drukner i ropene.
"Vær som oss, det er slik du skal være" roper de tusen stemmer.
Så hører jeg svakt den lille stemmen hviske i ekko av ropene.
"Det er ditt liv, det er din dag".
Jeg ser meg forvirret rundt, hvem skal jeg lytte til?
"Til oss" roper tusen stemmer og overdøver tankene mine.
Den lille stemmen er igjen forsvunnet i ropene.

Nede i dypet

Dypet i havet
som dypet i sjelen
det er aldri tomt
Alltid mørklagt
Skjulte hemmeligheter
Nede i dypet der ingen kan se
Hva som gjemmes i dypet hos mennesket
Hva som gjemmes i dypet hos andre
Hva som gjemmes i dypet hos de du elsker
Hva som gjemmes i dypet hos deg

En hånd å holde i

Dette er dedikert til alle helsearbeidere der ut, som hver dag gir litt av seg selv til en som trenger det. Jeg er stolt av dere :)

Kopper klirrer rundt et bord
Stemmer med alvor snakker sammen
Så går beina med forte skritt
inn til den
en som trenger det
Et smil og et myk "godmorgen, har du sovet godt?"
Kropper som verker strekker seg
Det er tungt å reise seg, tungt å klare seg
uten en hånd å holde i.
En hånd rekkes fram og en sliten kropp reiser seg
"Hvilke dag er det i dag?"spør en sliten stemme.
"Det er søndag i dag" svarer den myke stemmen.
Beina går fort videre inn til neste som trenger en hånd å holde i
Hver eneste dag klirret koppene
Hver eneste dag rekkes det ut en hånd
Hver eneste dag, hele døgnet, gir en sin tid til annen som trenger det.
For at ingen skal være aleine
For at ingen skal være redd
For at et annet menneske skal få et verdig liv

Hvem er jeg?

Dette diktet er skrevet til min kjære bestefar og til alle mennesker som er, eller har en de elsker som er dement:


I dag glir forbi
I morgen er over
Jeg sitter igjen
Jeg er kald, men jeg vet ikke hvorfor
glad som fisken i fiskebollen
uvitende glad
hjelpeløs glad
fanget glad
men hvem
hvem er jeg?

Helt alene som tomflaskepost
dagen flyter på havet og vannet dekker
mine minner
min historie
er dette alt
alt jeg fikk
alt jeg er
alt som er igjen
for alt jeg gav?

hvorfor har de glemt meg
bare fordi jeg glemmer meg selv
den ingen kan se
men hvorfor
hvorfor er jeg her da?

satt til side hengt på veggen som et bilde
som en kjolen som gjemmes lengst innerst i skapet
jeg er som treet i vintervinden bart, blottet for alle som går forbi
men uten fargeprakten sommeren forlot
uten den hva er jeg da?

hva er igjen?
ensom i sengen
aleine i stuen
hvorfor må jeg
hvorfor akkurat jeg
være dette mennesket

Elsket

Dette diktet skrev jeg til min kjære kusine Ida, til bryllupet hennes, men jeg var vist litt treig så jeg fikk aldri lest det til henne. Så Ida vennen, ta en titt dette diktet er dedikert til deg og Jørn :)

Du er min morgensol
min aftenstjerne
min latter
min trøst
min tro
mitt alt

la klokkene ringe
la dem alle høre
at jeg er elsket og jeg elsker igjen.

Fotavtrykk

Sol, varme og duvende bølger
en liten parasoll i en stor rød drink
blått så lang øyet rekker
tærene strykes av den hvite sanden
fire føtter skaper fotavtrykk sammen

livet er herlig sammen 
livet skal leves sammen
lek under den klare blå himmelen
en liten pust i bakken
så hodet får hvile 
for en liten stund

Det finnes kun en tanke
å nyte varmen sammen
å bygge minner som varer
og for en liten stund dele fire fotavtrykk

stopp opp

Dette diktet skrev jeg til minne om Johan som døde kun 25 år gammel

Stopp opp og lytt
Kun stillhet
Hvor er lyden av latter
Lyden av gråt
Av spørsmål og samtaler
som fant sted

Hvor er dine smil
Hvor er ditt hjerte nå

Det er gjemt i hjertet til dem som elsker deg

Hvorfor skinner stjernen nå som du ikke er mer
Hvorfor sklir dagen til natt og atter til dag igjen

Stopp opp
Slik tiden stoppet for deg

kaffestund

To kopper klirrer
to par øyne ser på hverandre
to smil bryter fram

Det første møte mellom to
Spørsmål om hverandre
Stemningen blir dyp og intim

"Skal vi ta en kaffe" spør mannen
"Det vil jeg gjerne" sier kvinnen

Neser

Neser har så mange former
Neser har så mange farger
Noen er store, mens andre er små
Noen blir røde, mens andre blir blå
Noen er skjeve og noen har kuler på
Noen er bred med stor nesehule
Noen er svarte, andre er gule
Og noen blir til og med grønn
Noen er bitte små og så skjønn
Noen er flate, andre er høy
Men en ting er sikkert neser er gøy