Mille

Dette diktet har jeg laget etter en ganske underholdene historie jeg hørte fra en veninne av meg ;)

Hun sitter i baren i sin neglisje
nipper på en drink og smiler søtt til DET
det er i slike øyeblikk alle jenter er glad for at pappa ikke kan se
hva hans søte lille Mille egentlig driver med

Det blir sagt noe med hviskende stemme
" skal vi gå hjem til meg å være litt slemme?"
Snøvlete reiser Mille seg opp i en fykende fei
"hos deg eller meg?"

Neste morgen hvilket mot, Mille titter sakte bort
det skulle hun nok aldri gjort
to bitte små øyne, en flat nese og en diger tannprotese
Ja slik gikk det med lille Mille
for mye whiskey og en liten smile pille

Lille Petter

Langt i det fjerne høres løpende skritt
Etterfulgt av et ansikt dypt kritt hvitt
Lille Petter har gjort det igjen
Ertet opp bølla som er virkelig slem

Lille Petter tenkte som så
Bena til bølla er korte og små
Så ropte han ut så høyt som gikk ann
"Bølla tror rektor Reidun er en mann"

Nei, da skal jeg si at Reidun så rødt
Bølla prøvde å smile riktig så søtt
Så bar det avsted til rektors kontor
Inni seg er jeg sikker på at bølla han svor

Men lille Petter var nok heller lite lur
Når han skrøt til alle, tur etter tur
For det lille Petter ikke regnet med
Var at små, sinte føtter de fyker fryktelig fort avsted
 
Ja, slik kan skje med oss alle, så sant
Men husk at noen er alltid større i blant.