torsdag 6. mars 2014

Deg

Tenker på deg.
Flyter oppover mot taket
og videre opp mot den blå himmelen.

Minnes lukten av deg.
En berusende lukt av noe kjært,
noe tett inntil meg.

Hører lyden av deg.
En lyd som bare du lager,
bare dine skritt er akkurat så tung og lett på en gang.
Ser deg komme mot meg.
Øyne møtes,
blikket holdes i et bånd av løfter.

Føler deg nær meg
Kjenner hårene reise seg på armen,
mens rødmen brer seg i huden.

Smaker på følelsene.
En smak som er helt unik,
en smak av bare deg.


Quote

A heart that is given in the truest belief,
doesn't make a remedy to avoid pain or grief.
So always cherish the hearts that are given to you,
for in them lies dreams of possibility of what one can do.


onsdag 17. april 2013

Words


At times words are to weak to stand-alone,
so they need others to stand on their own.
Its can simply be a W that needs an E,
 or maybe just a to, longing for the, be.

For what is for, without the ever,
but then again it don’t mix with never.

And remember love can’t go without a you,
and a promise, always needs a, to.
The rhythm is not difficult at all,
even if the words are rather small.
So if you, are put together with, might.
Alone, and aren't, hangs together with, right.

fredag 8. februar 2013


De fire rytmene

Mykt som sommerfuglens vingeslag, på en stille sommerdag. Rolig, men hardt slår rytmen i takt med bølgene som duver innover den hvite stranden. Latteren sitter løst i deg, som om alt det frodige vokser innen fra deg selv.

Så kommer høsten alltid like vakker, men tung akkurat slik de modne eplene på trærne. I takt med regnet slår rytmen hardt innover, mens  fargene fra den vakre naturen spres utover i kroppen. Rytmen er varig, stabil og den gir oss en viktig lærdom, vår evne til å vente.

En stanser opp og ser seg tilbake, vinteren er her. Rytmen den gir får kulden til å sette seg fast helt innerst inne. De fryste slagene får alt til å føles som det står stille, mens en desperat lengter mot våren som skal komme. Rytmen har allikevel en lærdom, for alt har sin tid og sin plass i oss. Når en endelig mestrer rytmen som vinteren bringer, har funnet en sann styrke, troen på seg selv.

Så er den her, herlige vår. Rytmen som danner et pust av håp, og vekker en opp fra den dype dvalen. Den pulserer i takt med de nye knoppene av liv, og en strekker seg mot de vakre solstrålene som hilser på. Gresset vokser hurtig oppover, slik tromme slagene som buldrer dypt innen fra en selv også vokser. For hva er vel vakrere enn vårens rytme i oss, den som vekker hjertet til liv på nytt.

søndag 25. november 2012

Den hvite sommerfuglen



En skinnende hvit sommerfugl flyr over henne,
hun stirrer fasinert mot lyset den danner.
Så tar panikken henne, og alt hun vil er å kommer seg vekk.
Det  er som sommerfuglen hører tankene hennes,
så flyr den videre med bløte vingeslag.
Hun ser det vakre lyset forsvinne.

”Hvor skal den”? Tenker hun og smyger seg etter.
Den hvite sommerfuglen stanser på en liten hvit blomst.
”Vent på meg” roper hun mot sommerfuglen,
men den blir skremt av ordene hennes
og flyr videre inn i måneskinnet.

”Kom tilbake” skriker hun etter den.
 Hun løfter hendene sine fortvilet mot den mørke nattehimmelen,
mot sommerfuglen.
Til hennes overraskelse lander sommerfuglen mykt i hendene hennes .
Igjen tar panikken henne og slører til synet hennes.
Hun klarer ikke se skjønnheten i sommerfuglen.
Hun blir skuffet.

” Gå vekk”, sier hun
og rister sommerfuglen ut av hånden.
Sommerfuglen letter og flyr videre inn i natten.
”Kom tilbake” sier hun trist, når den forsvinner inn i mørket.
”Ikke la meg bli aleine”, sier hun,
 tårene drypper nedover brystet hennes.
”Jeg mente ikke det jeg sa”, roper hun fortvilet inn i mørket.

Hun løper inn i mørket der sommerfuglen forsvant.
En stor elv sperrer veien for henne.
Panikken brer seg i henne,
hopper hun ut i elven.

Vannet er kaldt som stål mot kroppen hennes,
men minnet om den hvite sommerfuglen dukker opp.
Hun lengter etter det.
Som et slør av tåke sklir ensomheten sakte gjennom vannet,
på leiting etter den hvite sommerfuglen.


lørdag 24. november 2012

The end of bliss

Love making songs and melody`s,  Elsker å lage sanger og melodier :)


I am waking up to a sunny day,
but no sunshine can fix my  ways.
I drink my coffee and put on a smil,
close my eyes pretend I am alive.
Why do just a normal day like this
make me feel the end of bliss

It feels like I'm broken
it feels like i'm going away,
and that's how it feels today

You might judge me and not understand,
but I'm too hurt to have any demands.
So you can kick me all you want to do         
when i am lying down in front of you.
Just be sure your foot won't miss,
make me feel the end of bliss

It feels like I'm broken
it feels like i'm going away,
and that's how it feels today.

Just remember tomorrow all my pain,
might turn revenge from normal to insane.
Life is bittersweet and way too long,
the only fact is someday we be gone.
Your the only thing i'm certain I won't miss
,
make me feel the end of bliss

It feels like I'm broken
it feels like i'm going away,
and that's how it feels today.


søndag 18. november 2012

Jeg kan

Nå var det en stund side jeg hadde lagt noe ut her, så endelig et lite dikt til dere :)

”Jeg kan fly”,
hun ler høyt mot den lyse blå himmelen.
Som en hvit due seiler hun på vinden.

Hun stirrer ned på de små husene under seg.
En bølge av glede slår i takt med de frådende bølgene under henne.
Hun river av seg restene av tauet som bandt henne fast.

”Jeg gjøre hva jeg vil”,
tenker hun salig og smiler mot de store hvite skyene,
som seiler forbi.

”Jeg kan endelig puste”,
sier hun og trekker inn luft i lungene,
og hun fylles av en boblende glede.

”Jeg kan dra hvor jeg vil, dere kan ikke lengre holde meg ned”.
Roper hun ned mot husene under,
som stadig blir mindre og mindre.

Hun ler høyt og snurrer lykkelig rundt i luften.
I dette øyeblikket innser hun at hun alltid har kunne fly.
Selv om hun ikke trodde det var mulig,
har hun alltid dypt inni seg vist at hun kunne det.

Så seiler friheten vider mot neste mål, og husene under henne er borte.