Hei nå var det en stund siden jeg hadde lagt inn noe her ser jeg. Tror resten av påskekrimmen får vente.
Legger ut et dikt dedikert til oss alle, et dikt til ettertanke
<3
Kanskje alt du hadde var den ene dagen.
Ordene og handlingene skrives for alltid inn i det dypeste
i selve kjernen.
Du blir sittende å vente, vente på at du skal få en sjanse til.
Men dagene flyter forbi og ingenting forandres.
Så kommer løgnene
for ordene,
for handlingene.
Du prøver å flykte en siste gang
i håpet om at det finnes en sjanse til,
men inners i deg vet du sannheten
Minnet flyter sakte rundt i kroppen
og hvisker om det som har skjedd.
Den hvisker
om ensomheten,
om tomheten.
Drømmen om å flyte vektløs avsted slår deg hardt og brutalt mot jorden,
dagen sklir forbi.
Det finnes ikke alltid en gang til.
Sakte innser du det finnes kanskje bare en sjanse.
Skal legge ut noen dikt i løpet av de nærmeste dagen. MAsse <3 til dere alle
