Mille

Dette diktet har jeg laget etter en ganske underholdene historie jeg hørte fra en veninne av meg ;)

Hun sitter i baren i sin neglisje
nipper på en drink og smiler søtt til DET
det er i slike øyeblikk alle jenter er glad for at pappa ikke kan se
hva hans søte lille Mille egentlig driver med

Det blir sagt noe med hviskende stemme
" skal vi gå hjem til meg å være litt slemme?"
Snøvlete reiser Mille seg opp i en fykende fei
"hos deg eller meg?"

Neste morgen hvilket mot, Mille titter sakte bort
det skulle hun nok aldri gjort
to bitte små øyne, en flat nese og en diger tannprotese
Ja slik gikk det med lille Mille
for mye whiskey og en liten smile pille

Hvem er jeg?

Dette diktet er skrevet til min kjære bestefar og til alle mennesker som er, eller har en de elsker som er dement:


I dag glir forbi
I morgen er over
Jeg sitter igjen
Jeg er kald, men jeg vet ikke hvorfor
glad som fisken i fiskebollen
uvitende glad
hjelpeløs glad
fanget glad
men hvem
hvem er jeg?

Helt alene som tomflaskepost
dagen flyter på havet og vannet dekker
mine minner
min historie
er dette alt
alt jeg fikk
alt jeg er
alt som er igjen
for alt jeg gav?

hvorfor har de glemt meg
bare fordi jeg glemmer meg selv
den ingen kan se
men hvorfor
hvorfor er jeg her da?

satt til side hengt på veggen som et bilde
som en kjolen som gjemmes lengst innerst i skapet
jeg er som treet i vintervinden bart, blottet for alle som går forbi
men uten fargeprakten sommeren forlot
uten den hva er jeg da?

hva er igjen?
ensom i sengen
aleine i stuen
hvorfor må jeg
hvorfor akkurat jeg
være dette mennesket

Elsket

Dette diktet skrev jeg til min kjære kusine Ida, til bryllupet hennes, men jeg var vist litt treig så jeg fikk aldri lest det til henne. Så Ida vennen, ta en titt dette diktet er dedikert til deg og Jørn :)

Du er min morgensol
min aftenstjerne
min latter
min trøst
min tro
mitt alt

la klokkene ringe
la dem alle høre
at jeg er elsket og jeg elsker igjen.

Fotavtrykk

Sol, varme og duvende bølger
en liten parasoll i en stor rød drink
blått så lang øyet rekker
tærene strykes av den hvite sanden
fire føtter skaper fotavtrykk sammen

livet er herlig sammen 
livet skal leves sammen
lek under den klare blå himmelen
en liten pust i bakken
så hodet får hvile 
for en liten stund

Det finnes kun en tanke
å nyte varmen sammen
å bygge minner som varer
og for en liten stund dele fire fotavtrykk

stopp opp

Dette diktet skrev jeg til minne om Johan som døde kun 25 år gammel

Stopp opp og lytt
Kun stillhet
Hvor er lyden av latter
Lyden av gråt
Av spørsmål og samtaler
som fant sted

Hvor er dine smil
Hvor er ditt hjerte nå

Det er gjemt i hjertet til dem som elsker deg

Hvorfor skinner stjernen nå som du ikke er mer
Hvorfor sklir dagen til natt og atter til dag igjen

Stopp opp
Slik tiden stoppet for deg

kaffestund

To kopper klirrer
to par øyne ser på hverandre
to smil bryter fram

Det første møte mellom to
Spørsmål om hverandre
Stemningen blir dyp og intim

"Skal vi ta en kaffe" spør mannen
"Det vil jeg gjerne" sier kvinnen

Neser

Neser har så mange former
Neser har så mange farger
Noen er store, mens andre er små
Noen blir røde, mens andre blir blå
Noen er skjeve og noen har kuler på
Noen er bred med stor nesehule
Noen er svarte, andre er gule
Og noen blir til og med grønn
Noen er bitte små og så skjønn
Noen er flate, andre er høy
Men en ting er sikkert neser er gøy

Lille Petter

Langt i det fjerne høres løpende skritt
Etterfulgt av et ansikt dypt kritt hvitt
Lille Petter har gjort det igjen
Ertet opp bølla som er virkelig slem

Lille Petter tenkte som så
Bena til bølla er korte og små
Så ropte han ut så høyt som gikk ann
"Bølla tror rektor Reidun er en mann"

Nei, da skal jeg si at Reidun så rødt
Bølla prøvde å smile riktig så søtt
Så bar det avsted til rektors kontor
Inni seg er jeg sikker på at bølla han svor

Men lille Petter var nok heller lite lur
Når han skrøt til alle, tur etter tur
For det lille Petter ikke regnet med
Var at små, sinte føtter de fyker fryktelig fort avsted
 
Ja, slik kan skje med oss alle, så sant
Men husk at noen er alltid større i blant.