De fire rytmene

Mykt som sommerfuglens vingeslag, på en stille sommerdag. Rolig, men hardt slår rytmen i takt med bølgene som duver innover den hvite stranden. Latteren sitter løst i deg, som om alt det frodige vokser innen fra deg selv.

Så kommer høsten alltid like vakker, men tung akkurat slik de modne eplene på trærne. I takt med regnet slår rytmen hardt innover, mens  fargene fra den vakre naturen spres utover i kroppen. Rytmen er varig, stabil og den gir oss en viktig lærdom, vår evne til å vente.

En stanser opp og ser seg tilbake, vinteren er her. Rytmen den gir får kulden til å sette seg fast helt innerst inne. De fryste slagene får alt til å føles som det står stille, mens en desperat lengter mot våren som skal komme. Rytmen har allikevel en lærdom, for alt har sin tid og sin plass i oss. Når en endelig mestrer rytmen som vinteren bringer, har funnet en sann styrke, troen på seg selv.

Så er den her, herlige vår. Rytmen som danner et pust av håp, og vekker en opp fra den dype dvalen. Den pulserer i takt med de nye knoppene av liv, og en strekker seg mot de vakre solstrålene som hilser på. Gresset vokser hurtig oppover, slik tromme slagene som buldrer dypt innen fra en selv også vokser. For hva er vel vakrere enn vårens rytme i oss, den som vekker hjertet til liv på nytt.