Hei på dere herlige folk
Jeg har planer å legge ut en liten serie av dikt. Der hvert av diktene representerer følelser i besjeling.
Blikket vandrer sakte mot en grasiøs bevegelse.
Hun stirrer fasinert mot de lette skrittene,
mot den boblende og levende energien som ligger i hvert fotavtrykk.
Øynene hennes stirrer lengselsfult mot de flytende bevegelsene.
Så stanser skrittene foran henne, og et svakt ekko høres i bakgrunnen.
"Hvem er du"? sier en lattermild stemme.
En skygge glir over ansiktet hennes og tommheten dekker øyene hennes.
"Du glemmer meg hver gang" sier hun, og sukker frustrert.
"Kjenner vi hverandre"? to levende øyne stirrer granskende på henne, men det finnes ingen tegn til gjennkjennelse i dem.
" Jeg har savnet deg" sier hun lavt og ser trist ned på føttene sine.
Han smiler mens han ser på henne som et spørsmålstegn.
"Jeg skulle ønske du alltid var her" sier hun.
" Jeg er her nå" sier han og ser seg rundt.
Hvorfor er det slik at han alltid kommer fort og lett som en spinnende virvelvind.
Mens hun alltid sakte må snike seg fram?
Bygg minner til jeg kommer igjen så jeg aldri glemmer deg, tenker hun bedrøvet.
"Farvel" sier hun.
"Farvel" sier han.
Til neste gang vi møtes kjære glede, tenker sorgen når hun forsvinner.
