søndag 25. november 2012

Den hvite sommerfuglen



En skinnende hvit sommerfugl flyr over henne,
hun stirrer fasinert mot lyset den danner.
Så tar panikken henne, og alt hun vil er å kommer seg vekk.
Det  er som sommerfuglen hører tankene hennes,
så flyr den videre med bløte vingeslag.
Hun ser det vakre lyset forsvinne.

”Hvor skal den”? Tenker hun og smyger seg etter.
Den hvite sommerfuglen stanser på en liten hvit blomst.
”Vent på meg” roper hun mot sommerfuglen,
men den blir skremt av ordene hennes
og flyr videre inn i måneskinnet.

”Kom tilbake” skriker hun etter den.
 Hun løfter hendene sine fortvilet mot den mørke nattehimmelen,
mot sommerfuglen.
Til hennes overraskelse lander sommerfuglen mykt i hendene hennes .
Igjen tar panikken henne og slører til synet hennes.
Hun klarer ikke se skjønnheten i sommerfuglen.
Hun blir skuffet.

” Gå vekk”, sier hun
og rister sommerfuglen ut av hånden.
Sommerfuglen letter og flyr videre inn i natten.
”Kom tilbake” sier hun trist, når den forsvinner inn i mørket.
”Ikke la meg bli aleine”, sier hun,
 tårene drypper nedover brystet hennes.
”Jeg mente ikke det jeg sa”, roper hun fortvilet inn i mørket.

Hun løper inn i mørket der sommerfuglen forsvant.
En stor elv sperrer veien for henne.
Panikken brer seg i henne,
hopper hun ut i elven.

Vannet er kaldt som stål mot kroppen hennes,
men minnet om den hvite sommerfuglen dukker opp.
Hun lengter etter det.
Som et slør av tåke sklir ensomheten sakte gjennom vannet,
på leiting etter den hvite sommerfuglen.


lørdag 24. november 2012

The end of bliss

Love making songs and melody`s,  Elsker å lage sanger og melodier :)


I am waking up to a sunny day,
but no sunshine can fix my  ways.
I drink my coffee and put on a smil,
close my eyes pretend I am alive.
Why do just a normal day like this
make me feel the end of bliss

It feels like I'm broken
it feels like i'm going away,
and that's how it feels today

You might judge me and not understand,
but I'm too hurt to have any demands.
So you can kick me all you want to do         
when i am lying down in front of you.
Just be sure your foot won't miss,
make me feel the end of bliss

It feels like I'm broken
it feels like i'm going away,
and that's how it feels today.

Just remember tomorrow all my pain,
might turn revenge from normal to insane.
Life is bittersweet and way too long,
the only fact is someday we be gone.
Your the only thing i'm certain I won't miss
,
make me feel the end of bliss

It feels like I'm broken
it feels like i'm going away,
and that's how it feels today.


søndag 18. november 2012

Jeg kan

Nå var det en stund side jeg hadde lagt noe ut her, så endelig et lite dikt til dere :)

”Jeg kan fly”,
hun ler høyt mot den lyse blå himmelen.
Som en hvit due seiler hun på vinden.

Hun stirrer ned på de små husene under seg.
En bølge av glede slår i takt med de frådende bølgene under henne.
Hun river av seg restene av tauet som bandt henne fast.

”Jeg gjøre hva jeg vil”,
tenker hun salig og smiler mot de store hvite skyene,
som seiler forbi.

”Jeg kan endelig puste”,
sier hun og trekker inn luft i lungene,
og hun fylles av en boblende glede.

”Jeg kan dra hvor jeg vil, dere kan ikke lengre holde meg ned”.
Roper hun ned mot husene under,
som stadig blir mindre og mindre.

Hun ler høyt og snurrer lykkelig rundt i luften.
I dette øyeblikket innser hun at hun alltid har kunne fly.
Selv om hun ikke trodde det var mulig,
har hun alltid dypt inni seg vist at hun kunne det.

Så seiler friheten vider mot neste mål, og husene under henne er borte.

fredag 20. april 2012

Livets vei

Til minne om min kjære farmor, du er dypt elsket og dypt savnet!

Livet kan beskrives som en lang grusvei vi alle må gå.
Den er ikke alltid rett, ofte er den svingete og kronglete,
og vi møter ofte nye kryss med ulike retninger.
Så hvilken retning vi bør ta er ikke alltid opplagt,
det er derfor vi går sammen med mennesker vi elsker.
For det er disse menneskene som får oss til å se opp på den vakre himmelen,
og til å titte inn i skogen på de vakre blomstene.
De får oss til å stoppe opp å le høyt av hverandre,
og til å smile selv når det regner.
Alle vi elsker er spesiell,
og hver av dem har sitt unike syn å dele med oss på veien vi går.
Derfor har vi ikke råd til å miste en eneste en,
for uten blir veien vår smalere, tyngre og mørkere.
I dag er veien min mørklagt, dekket av tåke,
for jeg har mistet en av dem som gikk sammen med meg.
En av dem jeg elsker.
Veien er mindre beriket, mindre spennende,
grusen er mer grå og kald.
Jeg har stoppet opp og undrer på hvordan veien fortsetter.
Heldigvis har jeg andre som går tett inntil meg,
som gråter sammen med meg.
Så jeg er ikke aleine på veien, bare fattiere.
Sammen halter vi videre, prøver å finne en ny rytme i gangen vår,
på en vei som er blitt smalere.
Den trøsten vi har er håpet om at der veien ender venter de vi elsker,
som vi en gang mistet.

fredag 13. april 2012

Helgen min

God helg alle sammen og kos dere masse :)

Endelig kan jeg sette meg ned,
å vite at jeg skal absolutt ingen sted.
Jeg kan hive beina på bordet med skoene på,
pustet tungt ut det er ikke noe jeg må.
Hodet er tungt og kroppen utmattet.
Er det rart helgen er så dypt skattet.
Kanskje blir det den deilige lyden av tven,
eller dunkende toner fra cden.
Jeg er fri til å slappe av,
fri fra ukens evige krav.
Så helt til fram mandagen kommer igjen
skal jeg spise chips og kanskje drikke med en venn.
Så hva skal du gjøre i helgen din?
Tipper den blir litt slik som helgen min :)

mandag 9. april 2012

Vi finnes

Nå var det lenge siden jeg har vært innom her, men tenkte at det var på tide og komme med et lite dikt. Dette diktet er dedikert til alle :)



Vi finnes,
gjennom å bli elsket.
Gjennom å bli sett.
Gjennom å bli hørt.
Gjennom å bli verdsatt.
Men det glemmes så fort hvorfor vi finnes.
Ofte er det penger, status og berømmelsen som elskes
og i møte med alle ting
blir vi oversett.
Blir vi forsømt
Blir vi ensom
Blir vi så uendelig små
Så glem aldri hvorfor vi finnes.