Livets vei

Til minne om min kjære farmor, du er dypt elsket og dypt savnet!

Livet kan beskrives som en lang grusvei vi alle må gå.
Den er ikke alltid rett, ofte er den svingete og kronglete,
og vi møter ofte nye kryss med ulike retninger.
Så hvilken retning vi bør ta er ikke alltid opplagt,
det er derfor vi går sammen med mennesker vi elsker.
For det er disse menneskene som får oss til å se opp på den vakre himmelen,
og til å titte inn i skogen på de vakre blomstene.
De får oss til å stoppe opp å le høyt av hverandre,
og til å smile selv når det regner.
Alle vi elsker er spesiell,
og hver av dem har sitt unike syn å dele med oss på veien vi går.
Derfor har vi ikke råd til å miste en eneste en,
for uten blir veien vår smalere, tyngre og mørkere.
I dag er veien min mørklagt, dekket av tåke,
for jeg har mistet en av dem som gikk sammen med meg.
En av dem jeg elsker.
Veien er mindre beriket, mindre spennende,
grusen er mer grå og kald.
Jeg har stoppet opp og undrer på hvordan veien fortsetter.
Heldigvis har jeg andre som går tett inntil meg,
som gråter sammen med meg.
Så jeg er ikke aleine på veien, bare fattiere.
Sammen halter vi videre, prøver å finne en ny rytme i gangen vår,
på en vei som er blitt smalere.
Den trøsten vi har er håpet om at der veien ender venter de vi elsker,
som vi en gang mistet.

Helgen min

God helg alle sammen og kos dere masse :)

Endelig kan jeg sette meg ned,
å vite at jeg skal absolutt ingen sted.
Jeg kan hive beina på bordet med skoene på,
pustet tungt ut det er ikke noe jeg må.
Hodet er tungt og kroppen utmattet.
Er det rart helgen er så dypt skattet.
Kanskje blir det den deilige lyden av tven,
eller dunkende toner fra cden.
Jeg er fri til å slappe av,
fri fra ukens evige krav.
Så helt til fram mandagen kommer igjen
skal jeg spise chips og kanskje drikke med en venn.
Så hva skal du gjøre i helgen din?
Tipper den blir litt slik som helgen min :)

Vi finnes

Nå var det lenge siden jeg har vært innom her, men tenkte at det var på tide og komme med et lite dikt. Dette diktet er dedikert til alle :)



Vi finnes,
gjennom å bli elsket.
Gjennom å bli sett.
Gjennom å bli hørt.
Gjennom å bli verdsatt.
Men det glemmes så fort hvorfor vi finnes.
Ofte er det penger, status og berømmelsen som elskes
og i møte med alle ting
blir vi oversett.
Blir vi forsømt
Blir vi ensom
Blir vi så uendelig små
Så glem aldri hvorfor vi finnes.