Verdens helt egen superhelt

Jeg kunne ikke unngå å bli fasinert av en artikkel i Vg i dag. De siste 9 månedene har Seattle fått alle barns stor drøm, nemlig en helt egen superhelt. Phoenix Jones er navnet han går under og han frykter intet, sies det. Han har kanskje ikke superbilen til batmann eller spidermanns evne til å klatre, men han gjør det en superhelt skal gjøre. Han hjelper de gode og fanger de onde. Sammen med en gruppe ukjente helter våker han over seattels gater om natten. Hjertet mitt frydet seg i fasinasjon for endelig har vi fått verdens helt egen superhelt. Jeg tror innerst inne jeg alltid har drømt om nettopp det øyeblikket. Da, en selvproklamert helt tar ting i egne hender. Men jeg har alltid trodd at mennesker var for travle, for selvopptatte til å tørre å stå frem som den helten vi alle virkelig trenger. Men i dag skulle altså selv jeg få en bit av den drømmen som jeg en gang hadde som liten pike. Vi trenger alle en helt i blant, en som får verden til å virke litt mindre farlig, litt mer trygg og ikke minst litt mer fasinerende. Så til vår kjær helt, takk for at du beskytter de som trenger det, men mest av alt takk for at du gir oss som er kommet ut av peter panfasen, en ny vei inn i superheltenes verden.