Jeg kan

Nå var det en stund side jeg hadde lagt noe ut her, så endelig et lite dikt til dere :)

”Jeg kan fly”,
hun ler høyt mot den lyse blå himmelen.
Som en hvit due seiler hun på vinden.

Hun stirrer ned på de små husene under seg.
En bølge av glede slår i takt med de frådende bølgene under henne.
Hun river av seg restene av tauet som bandt henne fast.

”Jeg gjøre hva jeg vil”,
tenker hun salig og smiler mot de store hvite skyene,
som seiler forbi.

”Jeg kan endelig puste”,
sier hun og trekker inn luft i lungene,
og hun fylles av en boblende glede.

”Jeg kan dra hvor jeg vil, dere kan ikke lengre holde meg ned”.
Roper hun ned mot husene under,
som stadig blir mindre og mindre.

Hun ler høyt og snurrer lykkelig rundt i luften.
I dette øyeblikket innser hun at hun alltid har kunne fly.
Selv om hun ikke trodde det var mulig,
har hun alltid dypt inni seg vist at hun kunne det.

Så seiler friheten vider mot neste mål, og husene under henne er borte.