En liten stemme

En liten stemme hvisker til meg
"lev livet, det er ditt"
Tusen stemmer roper høyt
"Gjør som oss, vi vet hva du skal"
Den lille stemmen drukner i ropene.
"Vær som oss, det er slik du skal være" roper de tusen stemmer.
Så hører jeg svakt den lille stemmen hviske i ekko av ropene.
"Det er ditt liv, det er din dag".
Jeg ser meg forvirret rundt, hvem skal jeg lytte til?
"Til oss" roper tusen stemmer og overdøver tankene mine.
Den lille stemmen er igjen forsvunnet i ropene.

Nede i dypet

Dypet i havet
som dypet i sjelen
det er aldri tomt
Alltid mørklagt
Skjulte hemmeligheter
Nede i dypet der ingen kan se
Hva som gjemmes i dypet hos mennesket
Hva som gjemmes i dypet hos andre
Hva som gjemmes i dypet hos de du elsker
Hva som gjemmes i dypet hos deg

20 for alle og alle for Team Torhild

Måtte jo lage et dikt til deg Myrna som er så flink:) Stolt av deg og det vakre koret til Torhild:)


Det begynte med Askøys egen souldronning
På jakt etter stemmer som lød mykt som honning
Først var de rundt 100, men kun 20 kvinner kunne bli
Så kun de beste av de beste ble til korets symfoni

Så begynt koret å synge med exsodus som øvingslokal
For å gi oss et show uten like på TV2 sin kanal
Den første med solo var Josefin Winther med bad karma
Vi trykket tallet 6 til vi alle hadde vondt helt opp i arma

Neste fredag satt vi alle fastlimt til sofaen i en klynge
Når Myrna Braza beviste det igjen, den jenten kan virkelig synge
Nå venter vi spente på at fredagen skal komme igjen
Og at Team Torhild vil bringe en fortjent førsteplass hjem

Så ta mobilen til lading og fyll opp kontantkortet ditt nå
Fredag; Trykk nummer 6 til 26400, så Team Torhild din stemme kan få :)

En hånd å holde i

Dette er dedikert til alle helsearbeidere der ut, som hver dag gir litt av seg selv til en som trenger det. Jeg er stolt av dere :)

Kopper klirrer rundt et bord
Stemmer med alvor snakker sammen
Så går beina med forte skritt
inn til den
en som trenger det
Et smil og et myk "godmorgen, har du sovet godt?"
Kropper som verker strekker seg
Det er tungt å reise seg, tungt å klare seg
uten en hånd å holde i.
En hånd rekkes fram og en sliten kropp reiser seg
"Hvilke dag er det i dag?"spør en sliten stemme.
"Det er søndag i dag" svarer den myke stemmen.
Beina går fort videre inn til neste som trenger en hånd å holde i
Hver eneste dag klirret koppene
Hver eneste dag rekkes det ut en hånd
Hver eneste dag, hele døgnet, gir en sin tid til annen som trenger det.
For at ingen skal være aleine
For at ingen skal være redd
For at et annet menneske skal få et verdig liv

Verdens helt egen superhelt

Jeg kunne ikke unngå å bli fasinert av en artikkel i Vg i dag. De siste 9 månedene har Seattle fått alle barns stor drøm, nemlig en helt egen superhelt. Phoenix Jones er navnet han går under og han frykter intet, sies det. Han har kanskje ikke superbilen til batmann eller spidermanns evne til å klatre, men han gjør det en superhelt skal gjøre. Han hjelper de gode og fanger de onde. Sammen med en gruppe ukjente helter våker han over seattels gater om natten. Hjertet mitt frydet seg i fasinasjon for endelig har vi fått verdens helt egen superhelt. Jeg tror innerst inne jeg alltid har drømt om nettopp det øyeblikket. Da, en selvproklamert helt tar ting i egne hender. Men jeg har alltid trodd at mennesker var for travle, for selvopptatte til å tørre å stå frem som den helten vi alle virkelig trenger. Men i dag skulle altså selv jeg få en bit av den drømmen som jeg en gang hadde som liten pike. Vi trenger alle en helt i blant, en som får verden til å virke litt mindre farlig, litt mer trygg og ikke minst litt mer fasinerende. Så til vår kjær helt, takk for at du beskytter de som trenger det, men mest av alt takk for at du gir oss som er kommet ut av peter panfasen, en ny vei inn i superheltenes verden.

Mille

Dette diktet har jeg laget etter en ganske underholdene historie jeg hørte fra en veninne av meg ;)

Hun sitter i baren i sin neglisje
nipper på en drink og smiler søtt til DET
det er i slike øyeblikk alle jenter er glad for at pappa ikke kan se
hva hans søte lille Mille egentlig driver med

Det blir sagt noe med hviskende stemme
" skal vi gå hjem til meg å være litt slemme?"
Snøvlete reiser Mille seg opp i en fykende fei
"hos deg eller meg?"

Neste morgen hvilket mot, Mille titter sakte bort
det skulle hun nok aldri gjort
to bitte små øyne, en flat nese og en diger tannprotese
Ja slik gikk det med lille Mille
for mye whiskey og en liten smile pille

Hvem er jeg?

Dette diktet er skrevet til min kjære bestefar og til alle mennesker som er, eller har en de elsker som er dement:


I dag glir forbi
I morgen er over
Jeg sitter igjen
Jeg er kald, men jeg vet ikke hvorfor
glad som fisken i fiskebollen
uvitende glad
hjelpeløs glad
fanget glad
men hvem
hvem er jeg?

Helt alene som tomflaskepost
dagen flyter på havet og vannet dekker
mine minner
min historie
er dette alt
alt jeg fikk
alt jeg er
alt som er igjen
for alt jeg gav?

hvorfor har de glemt meg
bare fordi jeg glemmer meg selv
den ingen kan se
men hvorfor
hvorfor er jeg her da?

satt til side hengt på veggen som et bilde
som en kjolen som gjemmes lengst innerst i skapet
jeg er som treet i vintervinden bart, blottet for alle som går forbi
men uten fargeprakten sommeren forlot
uten den hva er jeg da?

hva er igjen?
ensom i sengen
aleine i stuen
hvorfor må jeg
hvorfor akkurat jeg
være dette mennesket